Sigartips II: Sigarrøking 101

Vi har fått en del henvendelser i det siste om de grunnleggende teknikkene og metodene ved sigarrøking, så here goes:

1. Velge en sigar. Dette er et stort tema, og et vell av preferanser kommer inn i bildet. Imidlertid finnes noen enkle regler. For det første, må man styre unna cubanske sigarer som er yngre enn ett år (boksdato for produksjon står under kassen). Dette fordi cubanerne ikke lagrer tobakken sin like lenge som andre produsenter før den brukes, og fordi cubansk tobakk har noen kjemiske karakteristikker som gjør manglende lagring før produksjon til et problem når sigarene er yngre enn ett år omtrent. Kjennes en sigar svampete og “fersk” ut, er det som regel fordi den ikke er klar til å røykes. En slik sigar vil brenne dårlig, ha dårlig trekk, brenne skjevt, og smake tannisk og ubehagelig.

Bortsett fra dette, er det bare å følge ganen og prøve seg frem!

2. Kutting. For en sigar som er en parejo, dvs flat i enden og sylindrisk (de fleste sigarer har denne formen), skal man kutte en millimeter eller to. Ikke kutt for mye! Det er bedre å kutte for lite, og heller kutte én gang til, enn å kutte for mye og ødelegge enden på sigaren.

For en sigar som er spiss i enden, kan man egentlig kutte så mye man ønsker, men ikke kutte lenger enn der man ser feste av dekkblad er gjort. Dette vil i praksis si max 2 cm-ish. Man kan også bruke en punchkutter på den ene siden av sigartuppen, og velge om man vil ha røyken opp i ganen for en lettere smaksopplevelse, eller ned på tungen for en kraftigere en. Fiffig.

Legg bladene inntil sigaren der du vil kutte, og dra til.

3. Tenning. Regel nr. 1 her er at man kan tenne med hva som helst, bare ikke stearinlys, bensinlightere og andre ting som ikke brenner rent. Det enkleste er å bruke en torchlighter med stikkflamme, men fyrstikker og vanlige gasslightere kan også brukes. Hold litt inn på sigaren, og drei den rundt i nærheten av, ikke inni, flammen. Du vil se at den blir sort på tuppen. Drei rundt så den blir jevnt sort på tuppen, og når det ser bra ut, tar man sigaren i munnen og puffer litt mens man dreier den rundt og holder flammen foran tuppen av sigaren. Ikke på noe tidspunkt skal sigaren inni flammen.

4. Røking. Dette kommer an på sigaren, men også an på personlige preferanser. Noen sigarer, som for eksempel en del cubanere, brenner skjevt fordi tobakken er for ung og håndverket for dårlig, og da må man ofte korrigere brenningen med en lighter slik at den brenner jevnere. Andre kan man bare puffe i vei på. En kvalitetssigar vil tåle å bli røkt raskere enn 3-4 trekk i minuttet uten å bli for varm, men den vil smake litt anderledes enn hvis den røkes sakte. Ta lange drag, full munnhulen med røyken og blås ut. Man skal selvsagt ikke inhalere. Dette er bare ubehagelig, ødelegger smaksopplevelsen og etterlater en ubehagelig smak helt bak på tungen. Sigarrøk inneholder lite nikotin på grunn av produksjonsprosessen, som er optimalisert for aroma og ikke for nikotininnhold.

Man kan også prøve dette for å booste aromaopplevelsen: Full munnhulen med røk, og klem den ut igjen med tungen mens man samtidig trekker den inn gjennom nesen og opp i munnen igjen. Krever litt øving, men hvis det utføres korrekt vil man ikke inhalere noe røk i det hele tatt. Man trekker røken inn gjennom nesen ved å åpne munnen og klemme tungen ned. Øv i vei!

Hvis sigaren blir våt på tuppen, kan man godt klippe av en millimeter til. Dette vil friske opp aromabildet betraktelig. Mange har aldri prøvd dette, og blir veldig overrasket over hvor mye det har å si.

5. Slutten. Røk sigaren så lenge man synes den er god. Noen sigarer er gode til man brenner seg på fingrene, og man må frem med en strikkepinne eller en gaffel for å nyte det aller siste av den. Noen – igjen, spesielt cubanske sigarer som ikke er lagret lenge nok – blir sure og myke alt for tidlig. Legg bare sigaren med i askebegret, så får den dø med verdighet. Aldri, aldri stumpe en sigar. Dette er, sammen med inhalering av sigarrøyk,  den beste måten å vise at man er en filister som ikke aner noenting om noe.

————————-

Håper dette gav svar på en del spørsmål for nyvunne sigarrøykere. For videre lesning og fordypning om alle sigarens fasetter, kan vi varmt anbefale Didier Houvenaghels bok From Soil To Soul, som i våre øyne er den eneste sigarboken man egentlig trenger.

 

Share
This entry was posted in Sigar, Tips and tagged . Bookmark the permalink.

Leave a Reply