Modning av sigarer forklart

Akkurat som vin, forandrer en sigar seg over tid. Og akkurat som med vin, varierer utviklingspotensiale veldig fra sigar til sigar. De kjemiske prosessene som foregår i sigaren eller i vinen, er ikke helt forstått, da dette er svært komplekse kjemiske reaksjoner.

Men til forskjell fra vin, er det svært lite stoff å oppdrive om en sigars liv og utvikling. Dog er modning av sigarer en lang tradisjon, spesielt i UK, men også blandt mer seriøse sigarsamlere og -røykere i alle land der sigarer røykes og verdsettes.

Det er to aspekter av sigarmodning. Det første er korttidslagringen: For sigarer som er veldig unge, vil en forandring gjerne noteres i løpet av måneder. Til kortidslagring regner vi også å legge ned sigarer i et år eller to, en tidsramme som ofte vil by på markerte forbedringer i sigarens aroma. Det andre aspektet er skikkelig langtidslagring, som kan måles i alt fra 3-5 år til decennier. Ikke alle har mulighet eller lyst/ork til å prøve dette, men for sigarrøykeren som ønsker å ta lagringen (og dermed også røykingen) til et nytt nivå, er dette absolutt noe å vurdere. Man kan jo også tenke på at hvis man starter nå og fortsetter å legge ned sigarer hvert år, vil man om noen års tid ha et steady supply av skikkelig vintage sigarer.

En av verdens fremste sigarsamlere, kjent under pseudonymet MRN, har klassifisert en sigars modning i fire stadier:

1. Sykeperioden, 2. Første modning, 3. Andre modning, 4. Tredje modning (eller modenhet). Hvor raskt en sigar går gjennom alle stadiene, avhenger fullstendig av råvarene som er brukt og hvordan tobakken er behandlet i løpet av produksjonsprosessen. Så mens én sigar kan banke gjennom tre stadier i løpet av 4-5 år, kan andre sigarer i ytterste konsekvens bruke et århundre.

Sykeperioden (det første året): Når en sigar rulles, fuktes tobakksbladene for å gjøre dem smidige. Vannet fungerer som en katalysator for fermenteringsprosessen, noen som genererer betydelige mengder NH3, bedre kjent som ammoniakk. På grunn av stoffets ekstreme vannløselighet og lave kokepunkt (ca. -33 grader), forsvinner det meste av det i løpet av kort tid. Problemet er at mennesker er svært sensitive for lukten av ammoniakk, og selv en utrent nese kan detektere svært små forekomster av stoffet. Og til forskjell fra de fleste andre aromaer, er vi alle programmert fra naturens side til å mislike lukten av ammoniakk.

Hvor lenge en sigar lukter av ammoniakk, avhenger av en rekke faktorer, bla tobakkens beskaffenhet, innpakning, og lagringstemperatur. Det som er klart, er at sigarer med godt lagringspotensiale alltid har en lenger sykeperiode og lukter lenger av ammoniakk enn sigarer ikke egnet til langtidslagring. I løpet av det første året av deres liv, vil de fleste sigarer ha kvittet seg med 95-99% av ammoniakken, og vil være klare for røyking. Dette er årsaken til at man opererer med den generelle tommelfingerregelen at man aldri skal røyke en sigar som er yngre enn ett år, selv om noen milde og enkle sigarer kan røykes enda tidligere.

2. Første modning (2-5 år gammel): Etter at en sigar er rullet, fortsetter den som vi har sett å fermentere. I løpet av de første årene, vil sigaren utvikle seg raskt i positiv retning; den vil bli mer kompleks, mer aromatisk, og mer behagelig. Grunnen til dette er at fermenteringsprosessen bryter ned en rekke komplekse molekyler i tobakken til kortere kjeder; for eksempel vil en rekke tanninmolekyler, og også nikotinmolekyler, brytes ned til brennbare og aromatisk behagelige komponenter ganske hurtig i løpet av denne perioden. Man sier gjerne at en sigar vil være mest smaksrik i løpet av den første modningen. Ikke nødvendigvis mest elegant eller mest kompleks, men mest smaksintens.

Oksygentilførselen kan ha veldig mye å si for en sigars utvikling under den første modningen (men også etter dette, selvsagt). Fordi dette stoffet akselererer fermenteringen betraktelig, og spesielt siden det er i løpet av denne perioden sigaren fermenterer raskest i utgangspunktet, vil en sigar med god tilgang på oksygen utvikle seg raskere, på bekostning av raffinement i aromaen (langsom utvikling gir bedre sigarer, rett og slett). Sigarer i kabinetter, som er ganske lufttette (noen er endog pakket inn i sølvfolie eller vokspapir inni kabinettet for å maksimere det ultimate lagringspotensialet) vil utvikle seg mer langsomt og bedre. For sigarer i vanlige kasser, vil disse som en konsekvens av bedre tilgjengelighet på oksygen utvikle en modenhet i aromaen før sigarer i kabinetter. Og for sigarer som ligger løst i en humidor, vil utviklingen gå enda raskere. Skal man langtidslagre sigarer, er dermed hele kasser veien å gå, og spesielt kabinetter (kalles SLB eller slide lid box på engelsk). En interessant note her, er at kabinetter med større antall sigarer i (da som regel 50 og ikke 25) later til å utvikle seg langsommere og bedre enn kabinetter med færre sigarer. Man finner en parallell til dette i vinverdenen, der man vet at vin i magnumflasker har bedre lagringspotensiale enn vin i vanlige flasker, og en flaske lagringsvin i magnumformat, som inneholder dobbelt så mye som en vanlig flaske, koster alltid over dobbelt så mye. Heldigvis er det ikke slik i sigarverdenen, og man trenger som regel ikke betale mer for kabinetter med 50 sigarer enn det dobbelte av det man betaler for et med 25. Nå er det jo klart at sigarer ikke er flytende, og de fysiske aspektene ved en sigar er svært ulike de ved vin, men durkdrevne sigarsamlere har altså sett denne trenden også med sigarer.

Man kan kjenne at en sigar er godt inne i sin første modningsperiode når den er blitt kvitt det meste av tanninene som prikker bakerst i ganene når man røyker den, og disse har blitt erstattet av forhøyet smaksintensitet.

3. Andre modning (5-20 år): I løpet av den andre modningen skjer det mye med en sigar. Når tanninkjedene i tobakken brytes ned til enklere molekyler, vil disse nye molekylene gjennomgå en videre forandring. Det er disse molekylene, eller fenolene, som under forbrenning med oksygen gir aromaen i sigaren. Akkurat det samme skjer når man brenner ved, og alle kjenner vel til lukten av bål, som på samme måte som tobakksrøyk kan sitte godt i klær og vegger.

En fenol har en sekskantet molekylærform. I denne tilstanden er den ikke-aromatisk, og den trenger et påheng i form av en organisk kjede for å være aromatisk. Når disse “påhengene” brytes ned til kortere kjeder, lager de i sigarer aromakomponenter som minner om nybakt brød og stekte boller, en aroma man i sigarer gjerne kaller “toasted”. Dette er en aroma mennesker finner umåtelig attraktiv, og det får en sigar til å fremstå som svært delikat og appetittelig. I tillegg til disse, vil nedbrytningen av tanniner i løpet av denne perioden danne tresukkermolekyler, som gir en lekker sødme til sigaren, en sødme som er ulik den initielle tobakkssødmen man noterer seg i løpet av den første modningen.

Ikke alle sigarer er laget av bra nok råvarer til i det hele tatt å nå den andre modningsperioden, og når man beskriver en sigar som en med “godt lagringspotensiale”, er det gjerne evnen til å nå andre modning man tenker på. Men noen sigarer har også evnen til å nå enda lenger…

Tredje modning (20 år+): Ikke alle sigarer kan nå dette stadiet, og de som har potensialet til å nå den tredje modningen, er alltid sigarer fremstilt av de beste råmaterialene. Når en sigar har nådd dette stadiet, vil den ha en finesse, en subtilitet og en bejaende kvalitet man ikke finner noe annet sted, kanskje med unntak av vellagrede viner, whiskyer og cognacer. Her er det bouquet det er snakk om, en slags aromatisk helhet som forbløffer og behager. Sigarene tilgjengelig i dag som har nådd denne perioden, er gjerne laget av tobakkstyper som sjelden eller aldri benyttes lenger, så det kan være vanskelig å si hvilke sigarer som lages i dag som har dette potensialet. For eksempel gikk man i 1997 bort fra Corojo som dekkbladtobakk på Cuba, og byttet til den mer produktive og robuste klonen Habano 2000. Hva slags aroma disse dekkbladene vil gi om 50 år er vanskelig å si. Det blir litt som om Domaine de la Romanée-Conti skulle ha rykket opp Pinot Noir-plantene sine og erstattet dem med Pinotage….

 

Alle sigarelskere bør forsøke langtidslagring av sigarer. Det er en morsom hobby, og det er veldig interessant å følge med på hvordan en sigar utvikler seg med tiden. Man kan godt gå til innkjøp av et kabinett med 25 eller 50 sigarer, og røyke et par-tre i året. Man vil bli forbløffet over metamorfosen (tør man si apoteosen?) de går gjennom hvis man velger rett sigar

Share
This entry was posted in Sigar, Tips, Tobakksteori. Bookmark the permalink.

Leave a Reply