SN: Fausto og La Casita Criolla

Da har vi fått testet sigarene fra Fausto og La Casita Criolla, SN følger under.

Fausto FT114: Pete Johnson er en skøyer. De første to puffene (bokstavelig talt) av denne er faktisk ganske milde. Men så smeller det. “Tett” i aromaen, svært svært kraftig. Aroma av bark, tørket kjøtt, kaffebønner, kakaobønner, tørkede bær og våt jord. Selv om kraften er nesten overveldende, er sigaren utrolig godt balansert, og den har ingenting av dette “bak-i-ganen”-ubehaget enkelte kraftige sigarer kan ha. Det som virkelig overrasket oss med denne er hvor utrolig god ettersmak sigaren har. Røykes langsomt til et glass eplejuice, men den tåler selvsagt at man drar frem Islay’en også.

Fausto FT127: Svært lik FT114. Litt mindre sammenknytt i aromabildet, kompleksiteten er den samme men litt mer åpenbar her. En anelse lettere i aromaen kanskje, men det blir meningsløst å snakke om i denne sammenhengen. Pow!

Fausto Avion 11 Perfecto Grande: En diger og lekker sigar. Litt lettere enn de to andre, men ikke akkurat lett og rund…forandrer seg en del mens den røykes. Røstet pepper, kanel, kumøkk, edeltre, gjørme og frukt. Utmerket balanse. Denne fikk vi en liten Padrón 1926-vibb av.

La Casita Criolla HCB Corona: 100% Broadleaf, og smaker som det. Svært interessant aroma av møkk, søle, jord, bondegård, kanel, kakao og gamle kaffebønner. Har en merkelig, trøffelaktig aroma i bakgrunn. Unik og spennende. En skikkelig mannesigar som må være perfekt på tur rundt et bål.

La Casita Criolla HCR Robusto: Litt mer nyansert enn HCB. Litt frisk frukt, av alle ting, kommer gjennom i tillegg til de møkkete smakene. Sigaren er noe mer balansert, som gjør det objektivt sett bedre enn HCB, men på den annen side har HCB denne Broadleaf-renheten. Dog smaker denne også selvsagt Broadleaf så det holder.

Share
This entry was posted in Nicaragua, Sigar, Sigarvurderinger and tagged , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply