Påskeegg til far!

Se for deg situasjonen. Vesla og Påsan har fått hvert sitt påskeegg. Ansiktene deres stråler av lykke. Et helt egg fylt med snop! Mor kikker kjærlig og fornøyd ned på dem mens de løper av gårde for å dytte i seg godsakene. Kanskje Vesla sparer noe av snopet til senere, og Påsan, som er mer glupsk, veier 80 kilo og allerede har gomlet i seg alt, blir misunnelig – hvilket selvsagt medfører krangling og bråk. Påskeidyll! Men hva er galt med dette scenariet? Ser dere ikke han som står i hjørnet, helt alene? Far i huset! Han har ikke fått noe påskeegg! Han husker også gleden han opplevde da han selv var liten og fikk egg av sin mor. Kanskje han til og med fikk påskeegg de første årene han var sammen med hun som skulle bli hans kone; dette synes han var hyggelig og kjærlig gjort, men problemet var at han hadde mistet smaken på snop, og måtte diskret kaste godteriet i søpla i et øyeblikk hun ikke var i nærheten. Som de fleste andre planer som for menn virker gode og gjennomtenkte i utgangspunktet, fungerte dette selvsagt dårlig i praksis, da det uunngåelige skjedde og hun oppdaget snopet i søpla, hvilket ledet til sårede følelser og endog diskusjoner om hvorvidt et forhold der man kaster gaver i søpla egentlig hadde noen fremtid i det hele tatt!

Men fortvil ikke! Vi har løsningen! Nå kan far også kose seg i påsken! I hvert av disse eggene ligger det to sigarer: Én Padrón 1926 No. 35 og én Don Pepin Garcia Le Bijou Petit Robusto. Fiks ferdig, lekkert dandert i egget, med sløyfe og det hele. Eggene er i metall, og sigarene ligger i forseglede ziplockposer.

Share
This entry was posted in Sigar. Bookmark the permalink.

Leave a Reply