Piperøyking for novisen – en guide!

Det vil kommer en rekke artikler om piper og piperøyking her på sigarprat de kommende dagene. Hovedvekten for oss i Augusto Cigars – også når det gjelder innholdet på sigarprat –  vil alltid være på sigarer, men siden vi i disse dager begynner med piper og pipetobakk også (noen må jo gjøre det, noen må jo slå et slag for pipen!), vil det bli en del pipestoff også i den nærmeste fremtid. Sigarer og piper er to sider av samme sak – nytelse, avslapning og ro – og vil sameksistere godt hos oss. Og ja, vi lover å være like store nerder på piper og pipetobakk som vi er på sigarer!

I dag begynner vi med en forholdsvis kortfattet guide til piperøyking, beregnet på nybegynneren.

1. Hvordan velge seg en pipe å begynne med.

Piper kommer i et utall varianter og størrelser. De er hovedsaklig håndlaget i briarrot, roten til en busk som vokser i middelhavsregionen. Utvelging av de beste stykkene treverk er en vitenskap i seg selv, og skal omtales mer inngående senere. Dyrere piper er gjerne laget av kvalitativt bedre treverk, men det betyr ikke at en del rimeligere piper ikke bruker god briar! Når man skal velge sin første pipe – hvis man blir bitt av basillen må man ha fler senere, på samme måte som sko – bør man kanskje være litt nøktern. En kvalitetspipe til 500-600 kroner holder i massevis. Det kan også være greit å finne én som ikke har så stor skål (stedet man legger tobakken), for når en pipe skal røykes inn, bør den røykes helt ned, og det er bedre med litt for lite enn litt for meget til å begynne med synes vi.

Når det gjelder form, bør man velge noe man selv synes ser kult ut, og noe man føler seg vel med. Er man to meter høy og syltynn, er det kanskje stilig med en lang, slank og rett pipe. Er man 1.50 høy og 1.50 bred vil en kortere og kraftigere pipe kanskje være på sin plass. Men dette er ingen regel, bare et forslag. Imidlertid er det verdt å merke seg at hvis man skal røyke pipe i situasjoner der man ofte trenger begge hendene fri – for eksempel i skogen eller på fisketyur – kan en kortere pipe med litt krumning være lurt, da disse ligger mer stabilt mellom leppene når man ikke holder i dem.

 

2. Hvordan velge en tobakk å begynne med

Emnet pipetobakk er stort og svært komplekst, og skal behandles grundig i en artikkel som kommer om ikke lenge. Derfor vil vi nøye oss med noen få retningslinjer her. Når man skal røyke inn (forklaring på “røyke inn” kommer om noen hundre ord) en pipe, bør man velge en tobakk som ikke er kraftig aromatisert. Mange pipetobakker har aromatiske tilsetninger av alle slag, typisk kirsebær, sjokolade, rom osv. Disse vil sette en stenk i pipen når man røyker den inn, som kan være vanskelig å bli kvitt siden. Unngå også tobakker med store mengder Latakia (en tobakkstype med et markant røk- og krydderpreg), med mindre man utelukkende skal røyke tobakker med mye Latakia i pipen. For nybegynneren som skal røyke inn sin første pipe anbefales en lettrøkt tobakk som brenner kjølig og er forholdsvis nøytral i smaksspekteret. Piperøyk kan være en ganske heftig smaksopplevelse, så det er kanskje lurt å begynne med en litt mild tobakk også, og ikke kaste seg rett på en boks av Dunhills Nightcap.

 

3. Hvordan røyke pipe

Dette er en kunst. Virkelig. Det finnes egentlig ingen opplest og vedtatt måte å røyke pipe på, da alle piperøykere har personlige preferanser og individuelle særegenheter. Men uansett hvordan man røyker pipe, er det åpenbart at det er en kunst som man har lært seg over tid. For nybegynneren kan man imidlertid gi noen helt konkrete råd. Begynne med en liten mengde tobakk. Er tobakken en flake (pressede “kaker” av tobakk som er skåret i skiver), skal den rubbes – dvs. gnis mellom fingrene til den faller fra hverandre). Putt en liten mengde tobakk ned i pipeskålen, og dytt den helt ned i pipen uten å trykke den for mye sammen. Man vil ha tobakken løst pakket i bunn av skålen. Ta en litt større klype tobakk, og klem den nedi over dette. Denne tobakken skal pakkes litt hardere. Bruk en finger eller et stopperen på et pipeverktøy. Til slutt tar man enda en klype, på størrelse med den forrige, og putter oppi skålen. Hvor hardt denne skal pakkes er det mange forskjellige meninger om. For nybegynneren anbefaler vi at den pakkes litt løsere enn den forrige klypen.

Når man trekker luft gjennom pipen etter den er stoppet, skal det være litt motstand, men ikke for mye, og ikke for lite. Motstanden skal være omtrent som i en Padrón 2000, hvis man har hatt gleden av å røyke denne. Slapp av, man lærer seg dette etter noen få skåler tobakk. Når det gjelder tenning er det noen som sverger til fyrstikker, andre til pipelighter.  Sigarfyrstikkene våre er helt geniale til pipe, da de brenner lenge nok til å få skikkelig fyr. En pipelighter er et svært godt alternativ. Hold flammen over (ikke nedi) skålen, og trekk luft gjennom pipen. Fortsett til man har fått god glød. Ta et par puff, og dytt så gloen løst ned i pipeskålen med en pipestopper. Tenn så opp på nytt. Når man får teken etter hvert er ikke dette nødvendig lenger, men for nybegynneren er det et supertips.

Når man røyker pipe, skal man røyke langsomt, og trekke røyken inn i munnhulen ved hjelp av munnhulen, og ikke lungene. Ta lange og svært rolige drag, og ikke for ofte. 2-3 i minuttet er passende tempo. Siden man er nybegynner kommer pipen garantert til å slukke mange ganger mens man røyker den, men dette gjør ingen verdens ting: Det er bare å tenne på igjen. Langt verre er det hvis man røyker for hardt og for fort, for da vil pipen bli varm og røyken vil ikke smake godt. Røyk avslappet, rolig og nøkternt, og ikke være redd for at den slukker. Hvert år avholdes en konkurranse i piperøyking, hvor deltagerne får utdelt en gitt mengde tobakk og en gitt mengde fyrstikker, og så er det om å gjøre å holde kontinuerlig liv i pipen lengst mulig etter Last Man Standing-prinsippet. Brutalt, og ikke noe man trenger å tenke på som nybegynner.

Røyk pipen helt ned, spesielt når den er ny. En pipe vil etter hvert som den røykes inn få et kullag på innsiden. En godt innrøkt pipe vil bare røyke bedre og bedre. Tobakken smaker bedre i godt innrøkt pipe, rett og slett. Hvordan, og med hva, den er innrøkt, setter sitt preg på pipen, og gjør hver eneste pipe personlig og 100% unik. Hvis pipen ikke røykes helt ned – altså at man røyker opp all tobakken man har hatt i den – i starten, vil ikke dette uvurderlige kullaget bygge seg opp i bunnen av pipen, og det vil røyke surt etter hvert. Husk at man ikke trenger å fylle pipen helt opp hvis man synes det blir for mye; ha i en mindre mengde tobakk til å begynne med, og øk gradvis etter ønske og smak. Det er bedre med lite tobakk man røyker opp enn for mye tobakk i en stopp.

Ta deg tid til å smake på røyken. Rull den rundt i munnhulen som man gjør med sigarrøyk. Kos deg. Piperøyking handler om avslapning og sinnsro. I en verden hvor teposer, ferdigmat og andre lettvinte ting dominerer, synes vi det er på sin plass å tenne seg en pipe, sette seg ned, slappe av og reflektere. Husk at de tingene som koster litt ekstra i innsats i begynnelsen, alltid er de mest belønnende i det lange løp. Velkommen inn i pipens vidunderlige verden!

 

Share
This entry was posted in Piper and tagged , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply