Cubanske storheter IV: El Rey Del Mundo

Da var turen kommet til et av våre favorittmerker, som Habanos dessverre er i ferd med å torpedere fullstendig; fra et titalls vitolaer for kun få år siden, gjenstår det pr 2012 kun TO igjen fra dette merket, Choix Supreme og Petit Corona. For et merke som har hatt en rekke knallbra sigarer i mange lekre størrelser, er dette intet annet enn pinlig. Størrelser som Demi Tasse, Grandes de España, Lonsdales og Tainos har blitt kuttet én etter én. Årsaken er selvsagt labert salg, men når alle kun røyker Cohiba, Montecristo, Romeo y Julieta og Partagas, blir det lite marked igjen til de mindre merkene, og alle som drar gjennom kasse på kasse med Monte 4 er selvsagt med på bidra til det svekkede mangfoldet man nå ser. Så her kommer en oppfordring: Røyke de mindre merkene! Ikke bare får man mer for pengene, en sigar som som regel er lagret lenger og dermed røykeklar, og nye interessante sigaropplevelser, men man bidrar også til å holde disse merkene i live. Det har alltid versert rykter om at Che Guevara ønsket å fjerne alle de cubanske sigarmerkene etter revolusjonen og erstatte dem med ett statlig merke, og ironisk nok beveger vi oss mer og mer i retning av en slik løsning i 2012. Så si booo, pip-pip og tudel-u til Montecristo No. 4, Partagas Serie D No. 4, Cohiba Siglo og Romeo y Julieta Tubos, og ta heller Por Larranaga, El Rey Del Mundo, La Gloria Cubana, Ramon Allones og Rafael Gonzalez inn i varmen. Sånn, tirade over.

El Rey del Mundo (navnet betyr “Kongen av verden”) ble stiftet av tyskeren Emilio Ohmstedt i 1848, og merket ble overtatt av spanjolen Antonio Allones da Ohmstedt døde i 1870. Merket var fra starten av et skikkelig high-end merke, og kun den beste tobakken fra Vuelta Abajo ble benyttet i sigarene. I 1940 stod “Rey del Mundo Cigar Company” som eiere av merket, sammen med Rafael Gonzalez og Sancho Panza. I tiden frem mot revolusjonen var El Rey del Mundo det dyreste og flotteste cubanske sigarmerket, og de faste kundene kom fra de øvre sammfunnslag.

Produksjonen av merket fortsatte etter revousjonen, fremdeles som et skikkelig high-end merke. Zino Davidoff selv var en stor fan, og han mente El Rey del Mundo og Rafael Gonzalez var de to “must-have” merkene for enhver seriøs sigarconnoisseur. Fra midten av 80-tallet ble merket mindre og mindre populært, mye pga at sigarrøykere begynte å foretrekke kraft og styrke fremfor subtilitet og eleganse, og i mange av sigarbøkene skrevet under sigarboomen på nittitallet ble merket gjerne beskrevet, ignorant nok, som et noe uinteressant “nybegynnermerke”.

Heldigvis har ikke cubanerne forandret merkets smaksprofil, så denne kan fremdeles oppleves i de få sigarene som finnes på markedet i dag. El Rey del Mundo har en mild, litt søtlig og svært aromatisk røyk, som spiller mye mer på subtilitet og eleganse enn kraft. De kan røykes forholdsvis unge (3 år+), men lagrer eksepsjonelt bra i flere tiår. En vellagret El Rey del Mundo har en finesse få andre sigarer kan matche. En tolv år gammel petit corona gav oss lekre aromaer av honning, friske blomster og vanilje på en bakgrunn av litt kaffe og kakao. El Rey del Mundo er for øvrig det eneste rette å røyke til champagne, er legendarisk og udødelig kombo!

Share
This entry was posted in Sigar and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply