Cubanske storheter III: Por Larrañaga

Vi fortsetter vår serie om cubanske sigarmerker, og i dag er turen kommet til et av våre absolutte favorittmerker, Por Larrañaga.

Dette merket er det eldste cubanske sigarmerket som fremdeles er i produksjon. Det ble registrert i 1834 av Ignacio Larrañaga, og var svært populært i det 19. århundre, spesielt i de øvre samfunnslag. I 1925 begynte Por Larrañaga, som første merke på Cuba, å lage maskinrullede sigarer i tillegg til den håndrullede linjen. Dette førte umiddelbart til streik bland arbeiderne i fabrikken deres, men fremskrittet var ikke til å stoppe, og hele det 20. århundre igjennom fortsatte merket, som de fleste andre på Cuba, å lage både maskin- og håndrullede sigarer.

Selv om Por Larrañaga var et av de mest beryktede luksusmerkene fra Cuba, ble sigarene aldri produsert i samme høye antall som f.eks. Partagas eller Montecristo. Det meste av produksjonen har alltid gått til Storbritannia spesielt. I 1958, rett før revolusjonen, stod merket for 5.3% av den totale sigareksporten fra Cuba.

Alfred Dunhill selv var en stor fan av Por Larrañaga, og en rekke størrelser av merket ble produsert under hans navn for det britiske sigarmarkedet i tiden etter revolusjonen.

Produksjonen fortsatte etter revolusjonen uten store forandringer i blend og vitolaer. Så, på åttitallet, falt plutselig produksjonen betraktelig, og antallet vitolaer ble kraftig redusert. Altadis USA, som hadde begynt å produsere sigarer under navnet Por Larrañaga i Dom. rep. og Honduras på nittitallet, havnet i bruduljer over rettighetene til navnet med Habanos, og på grunn av dette ble exporten av de cubanske Larrañaga’ene begrenset til noen få land. I 2003 stod merket for kun 0.3% av den totale sigareksporten fra Cuba, et beklagelig lavt tall for et sigarmerke som en gang var det virkelig hotte luksusmerket fra øya.

Når det gjelder aromaen på disse sigarene, er den helt umiskjennelig: De har en karamellaktig sødme man ikke finner i noen andre cubanske sigarer, med en subtil fruktighet og litt bønnearomaer i bakgrunn. Sigarene lagrer utrolig bra, og vil fortsette å utvikle seg over årtier.

I dag eksisterer kun én håndlaget long filler vitola, Petit Corona. I tillegg kommer noen maskinrullede og noen håndlagede short filler. Por Larrañaga Petit Corona er en klassiker blandt kjennere, og produseres i svært små kvanta (etter sigende i mindre kvanta enn Habanos’ Edición Limitada’er…..), og er derfor svært ettertraktet. Den kommer kun i kabinetter à 50 (eller som Kipling ville ha sagt det: “a harem of dusky beauties, fifty tied in a string”), og er et gnistrende lagringsprosjekt, da sigarene bare blir bedre og bedre dess lenger de får ligge og godgjøre seg. I tillegg til å være vår klare favorittpetitcorona fra Cuba, er de også de billigste håndrullede sigarene i denne vitolaen fra øya av en eller annen grunn. Det er vel verdt å prøve Por Larrañaga, et virkelig stykke cubansk sigarhistorie!

For øvrig er merket nevnt i gode gamle Rudyard Kiplings dikt “The Betrothed” (Den trolovede), publisert i 1886, som alle sigarentusiaster vel burde kjenne til. Etter sigende kom diktet til etter at Kipling, en av historiens store sigarentusiaster, fikk beskjed av sin forlovede om å slutte å røyke sigarer. Alle med en viss kjennskap til Kipling skjønner vel hvor dèt måtte bære…..Han vurderer sin forlovede Maggies utseende, hvordan hun vil se ut når hun er femti, monogamiets konsekvenser, og risikoen over å knytte seg til én ukjent kvinne når han har mange andre å velge mellom han “kjenner” fra før, før han kommer til den uunngåelige konklusjonen:

“And a woman is only a woman, but a good cigar is a smoke”.

Her kommer diktet i sin helhet, til glede for nye lesere:

The Betrothed

            "You must choose between me and your cigar."
            --BREACH OF PROMISE CASE, CIRCA 1885.

 Open the old cigar-box, get me a Cuba stout,
 For things are running crossways, and Maggie and I are out.

 We quarrelled about Havanas--we fought o'er a good cheroot,
 And I know she is exacting, and she says I am a brute.

 Open the old cigar-box--let me consider a space;
 In the soft blue veil of the vapour musing on Maggie's face.

 Maggie is pretty to look at--Maggie's a loving lass,
 But the prettiest cheeks must wrinkle, the truest of loves must pass.

 There's peace in a Laranaga, there's calm in a Henry Clay,
 But the best cigar in an hour is finished and thrown away--

 Thrown away for another as perfect and ripe and brown--
 But I could not throw away Maggie for fear o' the talk o' the town!

 Maggie, my wife at fifty--gray and dour and old--
 With never another Maggie to purchase for love or gold!

 And the light of Days that have Been the dark of the Days that Are,
 And Love's torch stinking and stale, like the butt of a dead cigar--

 The butt of a dead cigar you are bound to keep in your pocket--
 With never a new one to light tho' it's charred and black to the socket.

 Open the old cigar-box--let me consider awhile--
 Here is a mild Manilla--there is a wifely smile.

 Which is the better portion--bondage bought with a ring,
 Or a harem of dusky beauties fifty tied in a string?

 Counsellors cunning and silent--comforters true and tried,
 And never a one of the fifty to sneer at a rival bride.

 Thought in the early morning, solace in time of woes,
 Peace in the hush of the twilight, balm ere my eyelids close.

 This will the fifty give me, asking naught in return,
 With only a Suttee's passion--to do their duty and burn.

 This will the fifty give me. When they are spent and dead,
 Five times other fifties shall be my servants instead.

 The furrows of far-off Java, the isles of the Spanish Main,
 When they hear my harem is empty, will send me my brides again.

 I will take no heed to their raiment, nor food for their mouths withal,
 So long as the gulls are nesting, so long as the showers fall.

 I will scent 'em with best Vanilla, with tea will I temper their hides,
 And the Moor and the Mormon shall envy who read of the tale of my brides.

 For Maggie has written a letter that gives me my choice between
 The wee little whimpering Love and the great god Nick o' Teen.

 And I have been servant of Love for barely a twelve-month clear,
 But I have been Priest of Partagas a matter of seven year;

 And the gloom of my bachelor days is flecked with the cheery light
 Of stumps that I burned to Friendship and Pleasure and Work and Fight.

 And I turn my eyes to the future that Maggie and I must prove,
 But the only light on the marshes is the Will-o'-the-Wisp of Love.

 Will it see me safe through my journey or leave me bogged in the mire?
 Since a puff of tobacco can cloud it, shall I follow the fitful fire?

 Open the old cigar-box--let me consider anew--
 Old friends, and who is Maggie that I should abandon you?

 A million surplus Maggies are willing to bear the yoke;
 And a woman is only a woman, but a good cigar is a Smoke.

 Light me another Cuba--I hold to my first-sworn vows,
 If Maggie will have no rival, I'll have no Maggie for spouse!
Share
This entry was posted in Sigar and tagged , . Bookmark the permalink.

One Response to Cubanske storheter III: Por Larrañaga

  1. DeadMule says:

    Takk for dette innslaget av høykultur, meget bra. Kjente ikke til hele teksten selv, det var jammen på tide…

Leave a Reply