Cubanske Storheter I: H. Upmann

Sigarmerket H. Upmann er et av de eldste cubanske sigarmerkene, og ble etablert av de tyske brødrene Hermann og August Hupmann (ikke Upmann, som mange tror) i 1844 etter at de emigrerte fra England til Cuba. H’en står visstnok for enten hermanos (brødre på spansk) eller Hermann. Samtidig etablerte Hermann Hupmanns nevøer Alberto og German en bank i Havana, og av denne grunnen har sigarene fra H. Upmann lenge blitt assosiert med bankdrift, selv om det egentlig ikke er noen annen forbindelse enn samme familienavn.

Merket ble svært populært fra starten av, spesielt i Storbritannia. I 1891 åpnet H. Upmann en av de største sigarfabrikkene i Havana, og forretningen gikk strykende helt til første verdenskrig kom. Naturlig nok var ikke bedrifter med tysk bakgrunn spesielt populære i Storbritannia på denne tiden, og heller ikke på Cuba selv, som i likhet med de andre karibiske landene, var mot tyskerne. I 1922 gikk banken til Hupmann-nevøene konkurs, og sigarfabrikken kom i store økonomiske vanskeligheter. Sigarmerket ble kjøpt opp av det engelske selskapet J. Frankau & Co Ltd. Merket fortsatte å slite på markedet, og J. Frankau solgte det i 1937 til Menéndez, Garcia & Co, et cubansk selskap som et par år i forveien hadde skapt merket Montecristo, som var en stor kommersiell suksess fra starten av.

Menéndez, Garcia & Co. flyttet produksjonen av Montecristo til H. Upmann-fabrikken i Havana, som sannsynligvis var hovedgrunnen til oppkjøpet, da de fikk en av Cubas største sigarfabrikker med på kjøpet. J. Frankau & Co Ltd. fortsatte som importør av H. Upmann til Storbritannia, merkets viktigste marked, mens Montecristo ble importert til landet av John Hunter Morris and Elkan Co. Ltd. (disse to fusjonerte til Hunters & Frankau i 1963, firmaet som i dag er eneimportør av cubanske sigarer til Storbritannia).

I tiden før og etter annen verdenskrig, gikk salget av H. Upmann igjen strykende, spesielt i UK, som var merkets klare hovedmarket. Alfred Dunhill distribuerte merket med stor iver i både USA og UK, og man kan fremdeles se Dunhill-navnet på mange vintage H. Upmann-sigarer. Dunhill initierte en rekke nye vitolaer (størrelser), som alle bar navnet Alfred Dunhill H. Upmann. Antallet vitolaer rett før revolusjonen var blendende, kun overgått av Partagás. H. Upmann laget også en rekke maskinrullede sigarer, og eksporterte også sigartobakk under merkenavnet.

Etter revolusjonen fortsatte produksjonen av H. Upmann, og Menéndez-familien, som hadde eid merket, forlot Cuba i 1961. De havnet til slutt i Den dominkanske republikk, hvor de startet opp med sigarproduksjon under navnet H. Upmann. Imperial Tobacco kjøpte merket av dem etter noen år, og i USA får man fremdeles kjøpt dominikansk-produserte H. Upmann. I 2002 kjøpte General Cigar opp, via underselskapet Altadis Spania, en stor andel av det statseide cubanske Habanos, og kort tid etter ble mer enn 30 vitolaer i H. Upmann-katalogen eliminert som et ledd i en rasjonalisering av sigarproduksjonen på Cuba. Dette er grunnen til at veldig mange kjente og kjære sigarer fra alle merkene ble tatt ut av produksjon dette året.

Habanos lanserte i 2005 den første Edición Limitada som ikke var fra de fem store merkene (Montecristo, Cohiba, Romeo y Julieta, Partagás og Hoyo de Monterrey), og sigaren var en H. Upmann, nærmere bestemt en H. Upmann Magnum 50, kanskje den mest vellykkede av alle Edición Limitada Habanos har lansert til dags dato. Etter dette har merket økt i popularitet, og i fjor lanserte Habanos endelig en ny vitola fra merket, Half Corona.

H. Upmann-sigarer er kjennetegnet ved den rene tobakkssmaken de har. Det er lite kompleksitet og staffasje ved aromaen på en ung Upmann. Gi dem noen år, og en subtil kompleksitet sniker seg innpå, og sigarene blir blant de mest innsmigrende, sjarmerende og elegante vi vet om. Alle Upmanns, bortsett fra short filler-variantene i tuber, har fantastisk lagringspotensiale.

Hvis vi skulle velge én H. Upmann, måtte det selvsagt bli Magnum 46, som er en av de beste sigarene cubanerne lager. Gi disse 5 år på baken, og de oppviser en subtil kompleksitet som er uovertruffen. Heldigvis er de å få tak i i 2005-modell, så her kan man smake vellagret Upmann på sitt beste.

Share
This entry was posted in Sigar and tagged , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply