Limited Editions

Vi får om ikke lenge inn noe veldig kult og med svært begrenset produksjon, og i den anledning tenkte vi det var på sin plass med en liten epistel om limited editions:

WFMan hører betegnelsen “limited edition” ofte i sigarverdenen, men hva det egentlig innebærer at en sigar er en limited edition kan variere veldig fra produsent til produsent. For å lage litt kontekst, vil en “normalt stor” produsent kanskje lage et sted mellom 5 og 8 millioner sigarer i året totalt, noen produsenter mer og noen mindre. De fleste av disse sigarene er i såkalt standardproduksjon, hvillket vil si at produsenten lager så mange av disse de trenger å lage. Selger en spesifikk sigar plutselig bedre enn produsenten hadde forventet, lager de bare fler av dem. For å få til dette trenger produsenten tilstrekkelig av tobakken som brukes i sigaren, og tobakken som benyttes bør også være av en slik art at master blenderen ved fabrikken kan lage en lik aroma fra år til år ved å tweake blenden hvis for eksempel én av tobakkene ikke er tilgjengelig lenger.

Limited editions, derimot, har som navnet antyder begrenset produksjon. Det kan væreo flere grunner til dette: Tobakken som brukes kan ha begrenset tilgjengelighet slik at det ikke kan lages tilstrekkelig til å bli en standard release; produsenten ønsker å holde produksjonen nede for ikke å mette markedet og dermed ta en høyere pris, eller en kombinasjon av disse. Man kan si at det finnes fire hovedtyper limited editions:

1: Ny innpakning. Dette er gjerne standardsigarer som produsenten pakker inn på en ny måte, enten med mavebelter eller i andre og mer fancy kasser. Disse slippes så i begrenset antall, men strengt tatt betaler man bare mer for innpakningen. Den andre varianten av slike limited editions er at produsenten for eksempel legger på et annet dekkblad på en standardsigar. Her vil sigaren selvsagt være forskjellig fra standardsigaren, men sigaren vil likevel dele 98% av tobakken med “standardvare”.

ewg2: Begrenset men regulær produksjon. I dette tilfellet lages gjerne sigaren hvert år, men i begrenset antall. Disse sigarene lages gjerne av tobakk av høy kvalitet med begrenset tilgjengelighet. De mer konservative og etablerte produsentene vil som regel ikke si hvor mange som lages årlig, mens mer progressive produsenter gladelig forteller hvor mange som lages. Vi mistenker at når produsenten ikke ønsker å oppgi hvor mange som lages, er det fordi det lages en god del mer enn man skulle tro (selv om vi vet at dette ikke alltid er tilfelle likevel). Eksempler på sigarer med begrenset med regelmessig produsjon er Padróns 80th, 40th og Family Reserve-serie, Opus X og Añejo fra Fuente, og Reserva-sigarene fra Tatuaje. Ikke alle sigarer i denne kategorien er navngitt som “limited edition” fra produsenten, men betegnelsen har en tendens til å øke salget, så man støter ofte på den.

3: Sigarer laget kun én gang. Dette kan være sigarer laget for å markere et jubileum for produsenten, sigarer laget av svært god tobakk det finnes svært lite av osv. Det er sigarer i denne kategorien mange umiddelbart tenker på når de hører “limited edition”. Det er som regel disse sigarene som blir samlerobjekter, gitt at de vil øke i sjeldenhetLitto-Gomez-Diez-Small-Batch-No.-6 ganske raskt. Eksempler på denne typen sigarer er Padróns 50th Anniversary, de cubanske årlige limited edition’ene og Selección Suprema fra Dunhill.

4. Small batch. Typisk lages slike sigarer kun én gang, ofte for å vise frem eksepsjonelt god tobakk som produsenten har svært lite av. Hvor liten produksjonen må være for å kunne kalles small batch finnes det ingen fasit på, men generelt er produksjonen veldig liten, og mindre enn sigarer i kategorien over. Tenk fra ca. 30 000 sigarer og nedover. Ofte lager produsenten small batch-sigarer gjentatte ganger, men en ny release vil alltid være unik, siden tobakken gjerne kommer fra én spesifikk avling. Small batch-betegnelsen kan også brukes om sigarer laget i meget begrenset antall én gang av små boutique-produsenter. Eksempler på ekte small batch-sigarer er Tatuajes Verité og Small Batch-serien fra LFD.

Mange limited editions vil kunne falle innenfor flere av kategoriene over, så denne teksten er absolutt ingen fasit. Vi håper likevel den klargjør litt hva man mener når man snakker om sigarer som er limited.

Share
Posted in Sigar, Tips | Tagged , | Leave a comment

Padrón Reserva Millennium!

padron-reserva-millennium-cigarEn svært spesiell release fra Padrón er på vei til Norge! Vi er kanskje ikke det landet som er vant til å få de hotteste sigarnyhetene aller først, men takket være våre svært gode venner hos Padón, er vi (muligens) de første i verden som kan tilby den mest eksklusive og ultrabegrensede sigaren produsenten noen gang har sluppet.

I 1999 lanserte Padrón den nå legendariske sigaren Padrón Millennium, laget for å feire millenniumsskiftet. Sigaren var en tweaket versjon av 1964-blenden, og oppnådde raskt kultstatus. 1000 humidorer à 100 sigarer ble laget, og denne sigaren er i dag en av de mest ettertraktede og dyreste sigarene på vintage-markedet.

Imidlertid ble ikke 100 000 sigarer sluppet på markedet i 1999. Det ble sluppet 96 000. De resterende 4000 ble lagt ned til lagring hos Padrón selv i Miami. Disse 4000 blir nå sluppet som Padrón Reserva Millennium, pakket i kasser à 4 sigarer. Sigarene har ligget i 17 år hos Padrón for modning, og vi er svært stolte av å kunne tilby disse i Norge, som de første i verden!

De fleste av de 100 000 sigarene som originalt ble produsert ble laget med madurodekkblad, med et lite og ukjent antall natural. Hvor mange av de 4000 som slippes nå er maduro og hvor mange er natural vet vi ikke, men de vi får til Norge er det sjeldne natural-utgaven.

Sigarene legges ut i nettbutikken om ikke så lenge, og vi annonserer det på Facebook på forhånd. Når vi får begrensede antall av sære sigarer til Norge pleier vi å si ifra om dette, men denne gangen er det snakk om et veldig veldig veldig begrenset antall. Vi kan takke våre gode venner i Padrón for at Norge i det hele tatt får noen av disse, siden nesten alle er forhåndssolgt i USA for lenge siden.

Padróns inntekter fra denne sigaren går til en skole familien har opprettet for mindre heldigstilte barn i Estelí, Nicaragua, så prisen vi betaler for disse går til en svært god sak, samtidig som man får sjansen til å sikre seg en av verdens mest sjeldne og ettertraktede sigarer.

Share
Posted in Nicaragua, Sigar | Tagged , | Leave a comment

Sigartips III: Tabell for lagring av sigarer

Luftfuktighet er som de fleste vet ikke konstant, men relativ i forhold til temperatur. Desto varmere luften er, desto mer fuktighet kan den bære uten å bli mettet. For eksempel, ved 70%/15°C er luften mye tørrere enn ved  70%/20°C. Ideell temperatur og luftfuktighet for sigarer er 20°C/65%, men noe over og under dette fungerer også.

Tabellen under gir en oversikt over hvilken luftfuktighet sigarer skal lagres ved i en gitt temperatur. Ved spørsmål omkring emnet er det bare å ta kontakt, eller bruke kommentarfeltet under denne posten, så skal vi forsøke å svare så godt vi kan. Husk at disse tallene er idealverdier, og ikke noe som må følges 100% i en liten personlig humidor. Likevel er tabellen verdt å huske på mht sommertemperaturer: Er romtemperaturen 22-23°C, er for eksempel 70% alt for fuktig.

For større mengder sigarer som ligger til lagring f.eks., bør man ligge så nært disse tallene som mulig, men da har man (forhåpentligvis) et elektronisk fuktighetssystem som kan justere luftfuktigheten i forhold til temperatur. (Tallene er fra Didier Houvenaghels bok “From Soil To Soul”).

 

Til slutt: ALDRI legg sigarer i kjøleskap. Luften her er knastørr pga den lave temperaturen, og det er den raskeste måten å effektivt ødelegge godsakene på.

Share
Posted in Tips | Tagged | 5 Comments

Sigartips II: Sigarrøking 101

Vi har fått en del henvendelser i det siste om de grunnleggende teknikkene og metodene ved sigarrøking, så here goes:

1. Velge en sigar. Dette er et stort tema, og et vell av preferanser kommer inn i bildet. Imidlertid finnes noen enkle regler. For det første, må man styre unna cubanske sigarer som er yngre enn ett år (boksdato for produksjon står under kassen). Dette fordi cubanerne ikke lagrer tobakken sin like lenge som andre produsenter før den brukes, og fordi cubansk tobakk har noen kjemiske karakteristikker som gjør manglende lagring før produksjon til et problem når sigarene er yngre enn ett år omtrent. Kjennes en sigar svampete og “fersk” ut, er det som regel fordi den ikke er klar til å røykes. En slik sigar vil brenne dårlig, ha dårlig trekk, brenne skjevt, og smake tannisk og ubehagelig.

Bortsett fra dette, er det bare å følge ganen og prøve seg frem!

2. Kutting. For en sigar som er en parejo, dvs flat i enden og sylindrisk (de fleste sigarer har denne formen), skal man kutte en millimeter eller to. Ikke kutt for mye! Det er bedre å kutte for lite, og heller kutte én gang til, enn å kutte for mye og ødelegge enden på sigaren.

For en sigar som er spiss i enden, kan man egentlig kutte så mye man ønsker, men ikke kutte lenger enn der man ser feste av dekkblad er gjort. Dette vil i praksis si max 2 cm-ish. Man kan også bruke en punchkutter på den ene siden av sigartuppen, og velge om man vil ha røyken opp i ganen for en lettere smaksopplevelse, eller ned på tungen for en kraftigere en. Fiffig.

Legg bladene inntil sigaren der du vil kutte, og dra til.

3. Tenning. Regel nr. 1 her er at man kan tenne med hva som helst, bare ikke stearinlys, bensinlightere og andre ting som ikke brenner rent. Det enkleste er å bruke en torchlighter med stikkflamme, men fyrstikker og vanlige gasslightere kan også brukes. Hold litt inn på sigaren, og drei den rundt i nærheten av, ikke inni, flammen. Du vil se at den blir sort på tuppen. Drei rundt så den blir jevnt sort på tuppen, og når det ser bra ut, tar man sigaren i munnen og puffer litt mens man dreier den rundt og holder flammen foran tuppen av sigaren. Ikke på noe tidspunkt skal sigaren inni flammen.

4. Røking. Dette kommer an på sigaren, men også an på personlige preferanser. Noen sigarer, som for eksempel en del cubanere, brenner skjevt fordi tobakken er for ung og håndverket for dårlig, og da må man ofte korrigere brenningen med en lighter slik at den brenner jevnere. Andre kan man bare puffe i vei på. En kvalitetssigar vil tåle å bli røkt raskere enn 3-4 trekk i minuttet uten å bli for varm, men den vil smake litt anderledes enn hvis den røkes sakte. Ta lange drag, full munnhulen med røyken og blås ut. Man skal selvsagt ikke inhalere. Dette er bare ubehagelig, ødelegger smaksopplevelsen og etterlater en ubehagelig smak helt bak på tungen. Sigarrøk inneholder lite nikotin på grunn av produksjonsprosessen, som er optimalisert for aroma og ikke for nikotininnhold.

Man kan også prøve dette for å booste aromaopplevelsen: Full munnhulen med røk, og klem den ut igjen med tungen mens man samtidig trekker den inn gjennom nesen og opp i munnen igjen. Krever litt øving, men hvis det utføres korrekt vil man ikke inhalere noe røk i det hele tatt. Man trekker røken inn gjennom nesen ved å åpne munnen og klemme tungen ned. Øv i vei!

Hvis sigaren blir våt på tuppen, kan man godt klippe av en millimeter til. Dette vil friske opp aromabildet betraktelig. Mange har aldri prøvd dette, og blir veldig overrasket over hvor mye det har å si.

5. Slutten. Røk sigaren så lenge man synes den er god. Noen sigarer er gode til man brenner seg på fingrene, og man må frem med en strikkepinne eller en gaffel for å nyte det aller siste av den. Noen – igjen, spesielt cubanske sigarer som ikke er lagret lenge nok – blir sure og myke alt for tidlig. Legg bare sigaren med i askebegret, så får den dø med verdighet. Aldri, aldri stumpe en sigar. Dette er, sammen med inhalering av sigarrøyk,  den beste måten å vise at man er en filister som ikke aner noenting om noe.

————————-

Håper dette gav svar på en del spørsmål for nyvunne sigarrøykere. For videre lesning og fordypning om alle sigarens fasetter, kan vi varmt anbefale Didier Houvenaghels bok From Soil To Soul, som i våre øyne er den eneste sigarboken man egentlig trenger.

 

Share
Posted in Sigar, Tips | Tagged | Leave a comment

Serie: Sigartips I: Fuktighetens betydning + Bovedapacks

Vi vil i de kommende dagene kjøre en serie med artikler om sigaroppbevaring og andre ting man gjerne lurer på i forbindelse med sigarer. I julen er det mange som ikke vanligvis røyker sigar som koser seg med sigarer, og det er kanskje nyttig med litt informasjon som dette hvis man ikke vanligvis oppbevarer sigarer hjemme. Vi begynner med det mest grunnleggende og nerder oss siden oppover. Men først: Hvorfor må sigarer oppbevares i rett luftfuktighet?

Luftfuktigheten er helt avgjørende for en god sigaropplevelse. Ligger sigaren for tørt, vil den raskt tørke ut. De eteriske oljene som gir aroma vil fordampe, og sigaren vil til slutt falle fra hverandre. Ligger den for fuktig, vil det dannes mugg på den, og den vil trekke til seg mye vann og bli svampete og lite god å røyke. Sistnevnte problem gjelder spesielt unge cubanske sigarer, siden tobakken disse lages av er svært hygroskopisk, dvs at den trekker til seg mye vann.

Vil man oppbevare noen sigarer hjemme hvis man ikke har en humidor, er en ziplockpose med en Bovedapack i den beste løsningen. Merk at dette ikke er en god løsning for langtidslagring, og ikke en fullgod erstatning for en humidor, men hvis man for eksempel vil ha noen sigarer liggende i julen, er det en fin erstatning for en humidor.

bovedaBovedapacks er små poser som fukter luften rundt seg til en gitt fuktighetsprosent (de finnes i forskjellige prosentnivåer). Ordet Bóveda er spansk og betyr hvelv/hvelving. De virker ved omvendt osmose, og er ikke fuktige på utsiden, så de kan godt ligge direkte inntil sigarene. Hvor lenge pakkene holder kommer an på en rekke faktorer. I en liten ziplockpose sammen med noen få sigarer vil den holde i flere måneder. I en humidor vil den ikke holde like lenge, fordi humdiorer ikke er helt tette (noe som er viktig for gode lagringsforhold over tid – sigarene må “puste”). Hvor lenge pakkene varer i en humidor kommer an på SavoyBovedaWalnutCigarHumidorshvor god kvalitet det er på humidoren, hvor tørt det er i rommet humidoren står, hvor often den åpnes og hvor mange sigarer det er i den. Man bør alltid bruke 2 pakker i humidoren samtidig, og gjerne 3-4 hvis humidoren er stor.

Når man skal bytte ut en Bovedapack er enkelt å sjekke: Den blir hardere når den begynner å gi seg. Hvis du kjenner halvharde klumper inni den, må den byttes ut. Man trenger strengt tatt ikke hygrometer i en humidor med Bovedapacks fordi pakkene regulerer fuktigheten til et gitt nivå. I en tett pose vil den holde prosenten angitt på pakken, mens den i en humidor vil ligge 2-3% under dette. Pakkene kommer pakket i plast, og hvis man ikke tar pakkene ut av plasten, har de en levetid på mellom ett og to år.

Tubed_Single_Nub_Maduro_Dominican_Made_Hand_Rolled_Premium_CigarMyten om at sigarer i tube holder seg fuktige uten å ligge i humidor er utbredt. En metallhylse med kork i lokket vil selvsagt hjelpe, men sigaren vil tørke ut til slutt uansett. En sigar i de cubanske rørene, som enten er todelt eller har skrukapsel uten noe tetningsmateriale i korken, vil holde seg fin i noen dager vinterstid i Norge, maksimalt en uke. Cain og NUB i tuber holder seg lenger fordi disse har ekte kork i kapselen, så her kan man regne med at den er fin i et par uker. Merk at man gjerne kan beholde sigaren i tuben når man legger den i humidoren, fuktigheten trenger seg gjennom uansett. Dog finnes det ett godt argument for å ta den ut, nemlig at sigarens egenaroma vil komme noe bedre frem. Sigarer i tube lukter notorisk av sedertre, siden tubene nesten alltid er trukket med dette innvendig. Det er meget mulig man synes sedertre lukter godt, men det kan bli litt vel overdøvende når sigaren er innkapslet i det.

Cellofan på sigarer liker vi. Grunnen til at man bruker dette er rett og slett for å beskytte det skjøre dekkbladet. En sigar med cellofan tåler å ligge i lommen, og den blir ikke skadet når man roter rundt blandt godsakene i humidoren. De fleste sigarprodusenter legger nå sigarene sine i cellofan. Cubanerne gjør det ikke, fordi a) Sovjetunionen klarte ikke å lage cellofan som egnet seg og 2) det koster litt. Merk at cellofan ikke hjelper i det hele tatt med å holde på fuktigheten, den er der utelukkende for å beskytte dekkbladet.

Da er det grunnleggende dekket, følg med de kommende dagene for fler og mer inngående artikler!

 

Share
Posted in Tips | Tagged | Leave a comment

Bildeserie fra Samuel Gawiths fabrikk!

Samuel Gawith har holdt koken uavbrutt i de samme lokalene siden 1792, og har levert pipetobakker og snuff av svært høy kvalitet uabrutt siden den gang. De fleste pipetobakker produseres i dag i store kvanta i moderne fabrikker, men Samuel Gawith gjør det på gamlemåten, for hånd, med de samme maskinene de brukte i 1792. Her følger en liten bildeserie fra Samuel Gawiths fabrikk i landsbyen Kendal i Lake District i England.

Et lite stemningsbilde fra Lake District. Hvis man ikke har vært der, er det absolutt vært å ta turen.

0

Samuel Gawiths fabrikk i Kendal1

 

Lys Virginia2

Mørk varmtørket Virginia på vekten3

Kaldpressing av flake4Varmepressene til den varmpressede flaken. Ovnene er fra midten av 1700-tallet, og ble kjøpt brukt da fabrikken åpnet.5

Ferdigpressede kaker av flake som venter på å bli kuttet opp8

Maskinen som kutter flake. Skikkelig maskin fra høyden av den industrielle revolusjon10

Ferdigkuttet flake9

Maskinen som blander mixture-tobakkene!11

Som nevnt lager Samuel Gawith også snuff, og vi måtte bare ha med dette bildet. Dette er snuff-møller, som maler tørr tobakk til snuff. Men egentlig er de vaskeekte krutt-møller, kjøpt brukt fra Napoleon Bonapartes hær på begynnelsen av 1800-tallet! Hvor kult er ikke dèt!? Disse møllene har altså malt krutt brukt mot Nelson og Wellington! Man må bare elske ironien i at de fikk et nytt liv som snuff-møller brukt til å forsyne den engelske overklassen med tobakk!12

Alle bilder ©Marcelino

Share
Posted in Pipetobakk | Tagged , | Leave a comment

Nicaraguas tobakksdistrikter – en oversikt

Mange av sigarene våre er fra Nicaragua, eller er laget helt eller delvis av nicaraguansk tobakk. Etter Sandinistaregimets fall i 1979, strømmet tobakksdyrkere og tobakksprodusenter tilbake til Nicaragua, og grunnen til dette er enkel: Landet har et av verdens beste terroir for tobakksdyrking. Den delvis vulkanske jorden her er ideell for tobakksplanten, med høye verdier av fosfor, nitrogen, kalsium og kalium, kombinert med en nøytral pH. For de som er litt over middels interessert, kan man lese denne. Klimaet er også perfekt for tobakk, spesielt i den nordvestre delen av landet, hvor de viktigste tobakksdistriktene ligger (se bilde). Denne delen av landet, opp mot grensen til Honduras, har høyder opp mot 1000 meter over havet, mens Ometepe-øya, som ligger syd i landet mitt i den vulkanske innsjøen Lago di Nicaragua, ligger på havnivå.

Under følger en oversikt over de forskjellige distriktene, og generelle karakteristikker over tobakken som dyrkes der.

Estelí (700-900 m.o.h.): Ligger lengst syd av de fire distriktene i nord. Gir kraftig tobakk, som brenner svært godt med en ren, hvit aske. Gir aromatisk struktur til sigaren, med bra kryddertoner.

Condega (500-600 m.o.h): Ligger rett nord for Estelí. Gir veldig lik tobakk som den som dyrkes i Estelí, men bladene har en annen tekstur som muligens kommer av høydeforskjellen. Tobakken herfra er generelt noe mildere enn den fra Estelí.

Somoto (600-800 m.o.h.): Tobakken herfra gir ofte mykere og rundere røyk enn ellers i Nicaragua, som fremdeles er svært aromatisk. Gjør en blend mer smooth.

Jalapa (500-700 m.o.h.): Dette området ligger lengst nord av alle tobakksområdene i Nicaragua. Gir tobakk med meget bra sødme og smakskompleksitet, som kan være rik på smak men subtil samtidig. Jalapa produserer noen av verdens beste dekkblader.

Ometepe (30-50 m.o.h.): Ometepe er en øy midt i Lago de Nicaragua, og består utelukkende av vulkansk jordsmonn. Tobakken dyrket her har er kraftig, med en svært fin sødme, og markerte bønnesmaker (kaffe- og kakaobønner).

Share
Posted in Nicaragua, Tobakksteori | Tagged , | 15 Comments

Hva trenger en tobakksplante for å gi bra sigartobakk?

Tobakksplanten, nicotiana tabacum, er fiffig: Gi den de rette forholdene og det rette jordsmonn, og den vokser med et voldsomt tempo. Det finnes en rekke forskjellige tobakkstyper, på samme måte som det finnes forskjellige vindruer. To tobakkstyper kan generelt gi forskjellig aroma, men kanskje enda viktigere, er hvor tobakken dyrkes, og stedets mesoklima (dvs. klima på en gitt plantasje). Criollo dyrket i Jalapa og Vuelta Abajo smaker ganske forskjellig, f.eks, kanskje mer forskjellig enn Criollo og Corojo dyrket på ett sted. Tobakksplanten er svært dyktig til å suge til seg essensen av jordsmonnet den dyrkes i, og det er noen viktige bestanddeler i jorden som må til for at den skal trives. Mange av disse tilsettes jorden av tobakksdyrkerne nå til dags, men jordsmonn som i utgangspunktet har den rette sammensetningen, vil nødvendigvis gi bedre tobakk enn i motsatt tilfelle. Så her følger en liten oversikt over elementer tobakk liker:

Som med alle planter, elsker tobakk nitrogen. Dette er jo nettopp grunnen til at man gjødsler jord med f.eks kumøkk. Nitrogenrik jord er en stor bonus for tobakksplanten. Riktig mengde, distribusjon og balanse av nitrogenrik materie er helt avgjørende for utvikling av tobakken. Nitrogen er også en essensiell del av nikotinmolekylet.

Fosfor også helt essensielt for tobakkskvaliteten; det er avgjørende for regenerering av celler, og for lite fosfor åpenbarer seg ofte ved at tobakksplanten får dårlig rotutvikling. Forholdet mellom nitrogen og fosfor avgjør tobakkens mulighet for å vokse seg stor. Uten tilstrekkelig fosfor tilgjengelig, utvikler også tobakken for lite fosforpentoksid, P2O5, som er avgjørende for plantens metabolisme. Kort sagt, en plante uten forsfor vokser ikke nok.

Kalium er også svært viktig for tobakk, spesielt med hensyn til syntesen av proteiner og karbohydrater som foregår i planten. Det er også helt avgjørende for plantens mulighet til å motstå forskjellige sykdommer. Rent praktisk gjør kalium tobakksbladene mer smidige og enklere å arbeide med, og sikrer tobakkens brenne-egenskaper: Uten kalium hadde tobakk brent som papir.

Kalsium er avgjørende for celleveggenes integritet, og det hjelper også plantens interne distribusjon av nitrogen. Kalsium er også svært avgjørende for en ferdig sigars askeintegritet: En hard og fast aske betyr at planten har hatt god tilgang på kalsium, mens aske som lett smuldrer opp og er “flakete”, betyr det motsatte.

Magnesium er en avgjørende faktor i plantens produksjon av klorofyll, og også nødvendig for at tobakksplanten skal produsere de eteriske oljene som gir smak og aroma til tobakken, ikke uviktig når man skal lage sigarer. I tillegg trenger tobakksplanten magnesium for å brenne godt. Balansen mellom kalsium og magnesium er det som styrer tobakkens brennegenskaper, og det som bestemmer farven på asken.

Mangan hjelper plantens utvikling av klorofyll sammen med magnesium. Mangan stimulerer oksideringen av plantens enzymer, med andre ord plantens metabolisme og dermed dens utvikling fra frø til voksen plante. For lite mangan gjør bladene gulaktige, og gir den tykke og harde vener.

I tillegg trenger tobakksplanten svovel (hjelper plantens utvikling av proteiner) og jern (uvgjørende i produksjonen av klorofyll. For lite jern i jordsmonnet viser seg i dårlig grønnfarve på bladene).

Jordens pH er også avgjørende. Tobakksplanten er svært sensitiv overfor pH, og den trives best i nøytral, eller helst lett basisk jordsmonn. Regnvann er ofte vagt surt, så lett basisk jordsmonn hjelper til å opprettholde en kontinuerlig nøytral pH.

—————————

Dette var selvsagt ingen utømmende liste, og hvis noen som vet mye om dette feltet har kommentarer eller rettelser, blir vi glade for det. Så nå begynner jakten: Vi skal finne den kjemiske sammensetningen av jordsmonn der tobakk dyrkes og prøve å finne ut hvordan dette manifesterer seg i sigarene vi røyker. Ingenting er som litt god gammeldags nerding:) God helg!


Share
Posted in Tobakksteori | 1 Comment

Spennende nyheter fra Dunhill på vei!

Dunhill lager nå en rekke spennende sigarserier, og alle disse vil bli å finne hos oss om kort tid! Mer info kommer.PowerPoint Presentation

Share
Posted in Uncategorized | Leave a comment

Modning av sigarer forklart

Akkurat som vin, forandrer en sigar seg over tid. Og akkurat som med vin, varierer utviklingspotensiale veldig fra sigar til sigar. De kjemiske prosessene som foregår i sigaren eller i vinen, er ikke helt forstått, da dette er svært komplekse kjemiske reaksjoner.

Men til forskjell fra vin, er det svært lite stoff å oppdrive om en sigars liv og utvikling. Dog er modning av sigarer en lang tradisjon, spesielt i UK, men også blandt mer seriøse sigarsamlere og -røykere i alle land der sigarer røykes og verdsettes.

Det er to aspekter av sigarmodning. Det første er korttidslagringen: For sigarer som er veldig unge, vil en forandring gjerne noteres i løpet av måneder. Til kortidslagring regner vi også å legge ned sigarer i et år eller to, en tidsramme som ofte vil by på markerte forbedringer i sigarens aroma. Det andre aspektet er skikkelig langtidslagring, som kan måles i alt fra 3-5 år til decennier. Ikke alle har mulighet eller lyst/ork til å prøve dette, men for sigarrøykeren som ønsker å ta lagringen (og dermed også røykingen) til et nytt nivå, er dette absolutt noe å vurdere. Man kan jo også tenke på at hvis man starter nå og fortsetter å legge ned sigarer hvert år, vil man om noen års tid ha et steady supply av skikkelig vintage sigarer.

En av verdens fremste sigarsamlere, kjent under pseudonymet MRN, har klassifisert en sigars modning i fire stadier:

1. Sykeperioden, 2. Første modning, 3. Andre modning, 4. Tredje modning (eller modenhet). Hvor raskt en sigar går gjennom alle stadiene, avhenger fullstendig av råvarene som er brukt og hvordan tobakken er behandlet i løpet av produksjonsprosessen. Så mens én sigar kan banke gjennom tre stadier i løpet av 4-5 år, kan andre sigarer i ytterste konsekvens bruke et århundre.

Sykeperioden (det første året): Når en sigar rulles, fuktes tobakksbladene for å gjøre dem smidige. Vannet fungerer som en katalysator for fermenteringsprosessen, noen som genererer betydelige mengder NH3, bedre kjent som ammoniakk. På grunn av stoffets ekstreme vannløselighet og lave kokepunkt (ca. -33 grader), forsvinner det meste av det i løpet av kort tid. Problemet er at mennesker er svært sensitive for lukten av ammoniakk, og selv en utrent nese kan detektere svært små forekomster av stoffet. Og til forskjell fra de fleste andre aromaer, er vi alle programmert fra naturens side til å mislike lukten av ammoniakk.

Hvor lenge en sigar lukter av ammoniakk, avhenger av en rekke faktorer, bla tobakkens beskaffenhet, innpakning, og lagringstemperatur. Det som er klart, er at sigarer med godt lagringspotensiale alltid har en lenger sykeperiode og lukter lenger av ammoniakk enn sigarer ikke egnet til langtidslagring. I løpet av det første året av deres liv, vil de fleste sigarer ha kvittet seg med 95-99% av ammoniakken, og vil være klare for røyking. Dette er årsaken til at man opererer med den generelle tommelfingerregelen at man aldri skal røyke en sigar som er yngre enn ett år, selv om noen milde og enkle sigarer kan røykes enda tidligere.

2. Første modning (2-5 år gammel): Etter at en sigar er rullet, fortsetter den som vi har sett å fermentere. I løpet av de første årene, vil sigaren utvikle seg raskt i positiv retning; den vil bli mer kompleks, mer aromatisk, og mer behagelig. Grunnen til dette er at fermenteringsprosessen bryter ned en rekke komplekse molekyler i tobakken til kortere kjeder; for eksempel vil en rekke tanninmolekyler, og også nikotinmolekyler, brytes ned til brennbare og aromatisk behagelige komponenter ganske hurtig i løpet av denne perioden. Man sier gjerne at en sigar vil være mest smaksrik i løpet av den første modningen. Ikke nødvendigvis mest elegant eller mest kompleks, men mest smaksintens.

Oksygentilførselen kan ha veldig mye å si for en sigars utvikling under den første modningen (men også etter dette, selvsagt). Fordi dette stoffet akselererer fermenteringen betraktelig, og spesielt siden det er i løpet av denne perioden sigaren fermenterer raskest i utgangspunktet, vil en sigar med god tilgang på oksygen utvikle seg raskere, på bekostning av raffinement i aromaen (langsom utvikling gir bedre sigarer, rett og slett). Sigarer i kabinetter, som er ganske lufttette (noen er endog pakket inn i sølvfolie eller vokspapir inni kabinettet for å maksimere det ultimate lagringspotensialet) vil utvikle seg mer langsomt og bedre. For sigarer i vanlige kasser, vil disse som en konsekvens av bedre tilgjengelighet på oksygen utvikle en modenhet i aromaen før sigarer i kabinetter. Og for sigarer som ligger løst i en humidor, vil utviklingen gå enda raskere. Skal man langtidslagre sigarer, er dermed hele kasser veien å gå, og spesielt kabinetter (kalles SLB eller slide lid box på engelsk). En interessant note her, er at kabinetter med større antall sigarer i (da som regel 50 og ikke 25) later til å utvikle seg langsommere og bedre enn kabinetter med færre sigarer. Man finner en parallell til dette i vinverdenen, der man vet at vin i magnumflasker har bedre lagringspotensiale enn vin i vanlige flasker, og en flaske lagringsvin i magnumformat, som inneholder dobbelt så mye som en vanlig flaske, koster alltid over dobbelt så mye. Heldigvis er det ikke slik i sigarverdenen, og man trenger som regel ikke betale mer for kabinetter med 50 sigarer enn det dobbelte av det man betaler for et med 25. Nå er det jo klart at sigarer ikke er flytende, og de fysiske aspektene ved en sigar er svært ulike de ved vin, men durkdrevne sigarsamlere har altså sett denne trenden også med sigarer.

Man kan kjenne at en sigar er godt inne i sin første modningsperiode når den er blitt kvitt det meste av tanninene som prikker bakerst i ganene når man røyker den, og disse har blitt erstattet av forhøyet smaksintensitet.

3. Andre modning (5-20 år): I løpet av den andre modningen skjer det mye med en sigar. Når tanninkjedene i tobakken brytes ned til enklere molekyler, vil disse nye molekylene gjennomgå en videre forandring. Det er disse molekylene, eller fenolene, som under forbrenning med oksygen gir aromaen i sigaren. Akkurat det samme skjer når man brenner ved, og alle kjenner vel til lukten av bål, som på samme måte som tobakksrøyk kan sitte godt i klær og vegger.

En fenol har en sekskantet molekylærform. I denne tilstanden er den ikke-aromatisk, og den trenger et påheng i form av en organisk kjede for å være aromatisk. Når disse “påhengene” brytes ned til kortere kjeder, lager de i sigarer aromakomponenter som minner om nybakt brød og stekte boller, en aroma man i sigarer gjerne kaller “toasted”. Dette er en aroma mennesker finner umåtelig attraktiv, og det får en sigar til å fremstå som svært delikat og appetittelig. I tillegg til disse, vil nedbrytningen av tanniner i løpet av denne perioden danne tresukkermolekyler, som gir en lekker sødme til sigaren, en sødme som er ulik den initielle tobakkssødmen man noterer seg i løpet av den første modningen.

Ikke alle sigarer er laget av bra nok råvarer til i det hele tatt å nå den andre modningsperioden, og når man beskriver en sigar som en med “godt lagringspotensiale”, er det gjerne evnen til å nå andre modning man tenker på. Men noen sigarer har også evnen til å nå enda lenger…

Tredje modning (20 år+): Ikke alle sigarer kan nå dette stadiet, og de som har potensialet til å nå den tredje modningen, er alltid sigarer fremstilt av de beste råmaterialene. Når en sigar har nådd dette stadiet, vil den ha en finesse, en subtilitet og en bejaende kvalitet man ikke finner noe annet sted, kanskje med unntak av vellagrede viner, whiskyer og cognacer. Her er det bouquet det er snakk om, en slags aromatisk helhet som forbløffer og behager. Sigarene tilgjengelig i dag som har nådd denne perioden, er gjerne laget av tobakkstyper som sjelden eller aldri benyttes lenger, så det kan være vanskelig å si hvilke sigarer som lages i dag som har dette potensialet. For eksempel gikk man i 1997 bort fra Corojo som dekkbladtobakk på Cuba, og byttet til den mer produktive og robuste klonen Habano 2000. Hva slags aroma disse dekkbladene vil gi om 50 år er vanskelig å si. Det blir litt som om Domaine de la Romanée-Conti skulle ha rykket opp Pinot Noir-plantene sine og erstattet dem med Pinotage….

 

Alle sigarelskere bør forsøke langtidslagring av sigarer. Det er en morsom hobby, og det er veldig interessant å følge med på hvordan en sigar utvikler seg med tiden. Man kan godt gå til innkjøp av et kabinett med 25 eller 50 sigarer, og røyke et par-tre i året. Man vil bli forbløffet over metamorfosen (tør man si apoteosen?) de går gjennom hvis man velger rett sigar

Share
Posted in Sigar, Tips, Tobakksteori | Leave a comment

SN: La Flor Dominicana Litto Gomez Diez Cubanito 2013

I 1999 begynte Litto Gomez å planlegge en sigar laget 100% av tobakk fra La Canela-farmen hans. Han hadde aldri dyrket dekkblader (noe som er vanskelig å få til på Dom. rep.), så dette var en stor utfordring. Fermenteringen og lagringen av dekkbladene viste seg å ta mange fler år en antatt, men dekkbladet viste seg å bli en skikkelig juvel!

Resultatet ble Litto Gomez Diez-serien, en sigar som ikke bare er en dominikansk puro, men altså 100% dyrket på La Canela-farmen, og all tobakken i innlegge er høstet i ett enkelt år; det vil dermed være årgangsforskjeller på disse. Året for avlingen er merket på mavebeltene. Disse er LFDs kanskje mest eksklusive sigarer, og rulles i et svært lite antall hvert år.

 

gfdsLa Flor Dominicana Litto Gomez Diez Cubanito 2013: Kompleks og fyldig sigar med både kraft og subtilitet. Minner veldig om Opus X og Ashton ESG i dette henseendet, og det er også aromalikheter her. Karamell, hvit pepper, kanel, tørkede tranebær, tørket sitrusskall, litt mynte, møkk og røstede nøtter. Svært myk røyk, og med en imponerende balanse. Bør være et must for Opus/ESG-fansen.

Share
Posted in Sigarvurderinger | Tagged , | Leave a comment

Nicarao tilbake på lager – og masse annet spennende!

Det har gått en stund siden vi har postet her på sigarprat nå. Vi har det siste året gått mer og mer over til å benytte Instagram og Facebook for å holde kontakten med våre kunder, men vi skal bli flinkere til å bruke bloggen her igjen i tiden fremover. Vi vet at mange har satt pris på artikler og skriverier som går litt mer i dybden enn man kan på sosiale medier!

Fra nå i august og utover høsten tar vi inn en rekke spennende nyheter, og vil kan tilby det største og beste utvalget av sigarer vi noen gang har hatt.

La Flor Domincana, som var et viktig merke for oss i “gamle dager”, reintroduserer vi på det norske markedet om ikke lenge. Denne produsenten har gått igjennom en ordentlig metamorfose siden 2000-tallet, og lager nå utrolig mye kult og interessant.

kjhgfds

Vi knaller også videre med Aurora, og her kommer det en rekke spennende nyheter. Forrige ladning fra fabrikken ble utsolgt veldig raskt – mye raskere enn vi hadde regnet med – så vi regner med at disse er savnet.

Og her følger en liten epistel om Nicarao, som nettopp er kommet tilbake på lager. De tre sigarene vi fører i Especial-serien, Hermoso, Torito og Toro Doble, er nå kommer på lager i vellagrede utgaver (hhv 2012, 2012 og 2011!). Og alle som har prøvd vintage Nicarao Especial vet hvor utrolig gode sigarer dette er…

Nicarao – et merke som ble introdusert i Norge i 2011, ble på kort tid et av de mest populære sigarmerkene her til lands, og er nå godt etablert blant norske sigarentusiaster. Sigarene er som kjent skapt av belgiske Didier Houvenaghel, som er utdannet tobakksagronom fra Cuba, og sigarene blendes av Houvenaghel og AJ Fernandez, og rulles ved sistnevntes fabrikk i Nicaragua. Sigarene består av nøye utvalgt tobakk fra de beste distriktene i samme land.

Especial-serien er på mange måter sweet spot’en  i Nicaraos portefølje. Tobakken som brukes i disse har gått gjennom en nøyere seleksjonsprosess enn tobakken i Clasico-serien, og er fermentert og lagret lenger. Resultatet er en sigar med et forhold pris/kvalitet vi knapt har sett maken til.

hermeNicarao Especial Hermoso 2012: Åpner med toner av krydder og tørkede frukter. Ikke antydning til ubehagelige tanniner, ultrasmooth røyk. Røyken har en spesielt bra og kremet munnfølelse, med en lang ettersmak. Aroma av nøtter, tre, kakao, espresso, frisk og tørket frukt, alt i helt perfekt balanse. Jøje meg som disse utvikler seg, veldig overraskende for en sigar som er så god ung også.

Share
Posted in Nicaragua, Sigar, Sigarvurderinger | Tagged , , | Leave a comment

Standardiserte tobakkspakninger

1920-500-black-bannerSom mange kanskje har fått med seg, har Sosial- og helsedepartementet sendt ut til høring et forslag om å standardisere alle tobakkspakninger solgt i Norge. Dette innebærer at alle tobakksvarer skal sendes i forpakning med en nøytral olivengrønn farve, mens merkenavnet skal være trykket med standardisert font og fontstørrelse.

Hensikten med dette skal være å forhindre at ungdom begynner å bruke tobakk. Myndighetene skjærer dog alle tobakksvarer over én kam – sigaretter, snus, pipetobakk, rulletobakk og sigarer. Spesialforretninger er ikke foreslått unntatt. Man kan jo tenke seg hva dette vil innebære for Augusto Cigars, samt de få andre spesialforretningene som fremdeles eksisterer i Norge. Jup, kroken på døren.

Vi er bittesmå, og vi har ingen mulighet til å få våre varer merket slik myndighetene krever. Vi har heller ikke ressurser til å foreta en slik ompakking selv. Man kan jo tenke seg selv hvor ressurskrevende dette vil være for 500 forskjellige sigartyper, nesten alle med forskjellige størrelser og innpakninger. Det er endog foreslått at alle sigarer som selges enkeltvis skal selges i grønn, nøytral tube. Hvor skal disse tubene komme fra?

Man ser jo lett konturene av hva som vil skje hvis forslaget går gjennom slik det står. Tobakksmarkedet vil fullstendig domineres av gigant-aktørene, og de eneste sigarene som vil være å få tak i lovlig i Norge, vil være maskinrullede sigarer av dårlig kvalitet fra de store sigarettfirmaene. Utvalget av pipetobakk vil begrense seg til de få typene man finner i dagligvarebutikkene.

Dette er altså et forslag som vil føre til tapte arbeidsplasser, tapte inntekter for statskassen, og tapt mangfold – og gi de store tobakksselskapene monopol i praksis. I Storbritannia er regler for standardiserte tobakkspakninger vedtatt, men her fikk spesialprodukter som sigarer og pipetobakk unntak. Grunnen er vel rett og slett at det er fornuftig.

Hvis man tror de bittesmå, uavhengige spesialforretningene for tobakk i Norge er en trussel mot folkehelsen, bør man ta et elementært matematikkurs og se på tallene på nytt. Vi kan jo sitere daværende Stortingsrepresentant Bent Høie under diskusjonen om å skjule tobakksvarer i norske butikker, og å gi spesialforretninger unntak fra dette:

«Alle forstår at de få spesialbutikkene for tobakk som eksisterer og som eventuelt vil dukke opp ikke vil ha noen effekt på folkehelsen når det gjelder økt forbruk av tobakk. Dette er en lovgivning som fremstår som provoserende og dermed undergraver den positive utviklingen som har vært de siste årene med tanke på en økt oppslutning om en mer generell streng politikk mot tobakk».

Frist for å avlegge høringssvar er tirsdag 9. juni, altså neste uke. Alle kan skrive svar, og det er veldig enkelt. Følg bare lenken under. Man kan også lese allerede innsendte høringssvar der, samt hele forslaget. Vårt høringssvar kommer over helgen, men det kan leses her. Vi ønsker spesialvarer som sigarer og pipetobakk unntatt fra dette forslaget, slik at vi fremdeles kan tilby kvalitetsvarer til voksne forbrukere som vil nyte en god sigar. 

Høringsforslag (klikk).

Share
Posted in Uncategorized | Leave a comment

Instagram-konkurranse!

Mandag 11/5 kl. 12.00 trekker vi ut en vinner blant våre norske følgere på Instagram, og premien er en Adorini Cigar Heaven fra den siste og oppgraderte generasjonen! For å delta, send oss en e-post på netstore@augusto.no med ditt brukernavn på Instagram (husk å følge oss hvis du ikke allerede gjør det på @augustocigars), samt fullt navn og adresse. Vi sender Cigar Heaven til vinneren på mandag ettermiddag.

Cigar Heaven_neu

Share
Posted in Uncategorized | Leave a comment

Vi er på Instagram!

53

Vi har begynt å benytte Instagram aktivt for å holde kontakt med våre kunder, informere om nyheter, og svare på spørsmål. Vi liker veldig godt enkelheten i denne løsningen, og håper så mange som mulig av våre kunder vil følge oss!

Augusto Cigars på Instagram

Vi er også på Facebook, som vi jevnlig oppdaterer, og tar gjerne imot kundehenvendelser der også.

Augusto Cigars på Facebook

Share
Posted in Tips | Leave a comment